fredag 29. august 2008

Med trusene i behold

Jeg slutter visst aldri å bli overrasket over verden generelt og utøvere av såkalte serviceyrker spesielt. Alle andre skriker om rasisme, men det skal ikke jeg gjøre. Jeg nøyer meg med å skrike om velutviklet idioti og på grensen til skremmende arroganse. Bakgrunnen er en kar fra Asker som nylig ble nektet å reise med Stena Line, tilsynelatende fordi han ikke hadde bagasje med seg. Linjedirektør Stein Wettergren argumenterer med at enhver bør forstå at det er på sin plass med rene underbukser og en tannbørste når man skal på overnattingstur og påpeker at "det er jo ikke toget til Drammen det er snakk om".

Selv tar jeg med meg både undertøy og tannbørste når jeg skal på tur. Tannpasta har jeg en tendens til å glemme, men jeg reiser skjelden alene, så det får jeg som regel låne. Jeg er hjertens enig i at det å ta med seg et skift i aller høyeste grad er naturlig. Dette til tross for at jeg er oppvokst i Drammen (..linjedirektøren kan jo tolkes dithen at drammensere generelt er litt slepphendte med personlig hygiene, i alle fall de av oss som bruker kollektivtransport).

Men det er ikke poenget. Poenget er at Stena Line ikke skriver noe om at det er påkrevet med skift i reisevilkårene sine. Derimot skriver de at de følger Lov om Pakkereiser, men heller ikke der står det noe om at man må ha med seg skift og deodorant på tur. Derimot står det at arrangør plikter å opplyse om reisevilkårene og vesentlige praktiske forhold som har betydning for pakkereisen.

Ingen steder, hverken i loven eller på Stena Line sine sider står det noen ting om at reisearrangøren har lov til å bryte det Stena Line omtaler som en bindende avtale om kjøp og leveranse etter skjønn eller vaktenes innfall. Det er tydeligvis praksis, i og med at linjedirektøren forteller at vaktene "ser an folk" når de skal borde. Men jeg synes det er litt merkelig at det er lov. Og det gjør meg i aller høyeste grad skeptisk til å bestille og betale en reise med Stena Line. Man vet jo ikke hvilke kriterier vaktene går etter når de "ser deg an". Kanskje man blir nektet hvis man har en søleflekk på den ene skoen? Eller mangler slips? Hva hvis man ikke har rukket å vaske håret den morgenen? Kofferten med rent undertøy og tannbørste er i grelleste åttitallskvalitet? Det kan jo tenkes at slikt kan oppfattes som sjenerende?

Jeg vet hva jeg konsekvent ville ha stoppet: linjedirektører. Jeg får printe ut bildet fra artikkelen, så jeg husker hvordan han ser ut hvis jeg en gang havner i den bransjen.

søndag 24. august 2008

Sikkerhetshull i Gmail

En kjapp oppdatering for å gjøre eventuelle Gmail-brukende lesere oppmerksom på denne artikkelen fra Digi.no: - Stort sikkerhetshull i Gmail.

Artikkelen forteller om at Gmail ofte bruker usikker tilkobling, men beskriver også hvordan du kan bruke 1o sekunder på å tette det.

søndag 10. august 2008

Vær forsiktig med hva du sier

Jeg har alltid blitt anklaget for å være litt i overkant paranoid når det gjelder internett. Og en del andre ting, for den saks skyld. Men når jeg leser ting jeg har skrevet for noen år siden er jeg ikke alltid like imponert - ydmykhet er ikke alltid ungdommens sterkeste side. Og når jeg leser på VG Nett at Nasjonalbiblioteket lagrer norske blogger på serverne sine, uten samtykke og mulighet for å slette innlegg er jeg glad jeg har vært forsiktig med hva jeg har skrevet under eget navn. Man er ikke alltid enig med seg selv ti år etter.

søndag 3. august 2008

Siste dag i ferien

Der er ferien slutt. Ubønnhørlig. I morgen er det på med nystrøket skjorte og pensko, og stille frisk og blid på kontoret klokken 08.00. Den siste helga i ferien ble tilbragt på hytta, borte fra kommunikasjonssamfunnet - mobilen gikk tom for batteri allerede fredag ettermiddag og PC'en fikk lov å bli hjemme - herlig.

Dermed gikk helga med til å lese - jeg hater å innrømme det, men Håkon Moslet har gjort en god jobb med TRBNGR - biografien om Norges trolig tøffeste band. Boka er velskrevet, enkelt og greit.

Jeg fikk også dratt med meg en utgave av magasinet Aftenposten Innsikt. Ypperlig, for oss som ikke leser papirutgaven av avisen jevnlig. Ypperlig for Aftenposten også, antakeligvis, i og med at de kan trykke opp gamle artikler en gang i måneden og selge dem en gang til. En løsning alle er fornøyde med, vil jeg tro. Så har jeg fått oppdatert meg både på Obamas syn på illegale innvandrere og konflikten i Sør-Thailand i helgen også.

Men jeg må innrømme jeg er litt skuffet når den eneste tekstmeldingen jeg får inn når jeg får ladet opp og skrudd på telefonen igjen er fra en bekjent som vil låne penger.