La boligprisene stupe

Det er jo skrevet flerfoldige spaltekilometer om finanskrise og hvordan det påvirker boligmarkedet i det siste. Meglere av alle slag vandrer tilsynelatende rundt med konstant høy puls og frykter for både egne og andres lommebøker. Særlig sine egne, vil jeg tro. Man er jo seg selv nærmest.

Det er jeg også. Så jeg er ikke lei meg i det hele tatt. I alle fall ikke for det varslede fallet i boligpriser. Sånn er det å være førstegangsetablerer. Riktignok er det høyt rentenivå og vanskelig å få lån, men skal vi tro ekspertene vil prisene fortsette å gå ned. Og mannen i gata vil trolig kjenne på nervene lenger enn bankene - dermed er det duket for at sånne som meg kan gjøre et aldri så lite kupp.

La boligprisene stupe, sier nå jeg. Så kan jeg kjøpe når det er lavt og vente rolig til de stiger igjen. Det er det vakre med investeringer - de lønner seg som regel i det lange løp. Man må bare ha tålmodighet. Nå er det ikke tålmodigheten som har gjort at jeg ikke har kjøpt bolig ennå - det er bare det at jeg ikke har kommet så langt. Noen fordeler skal man ha av å være et surre-hode også.

Og apropos finanskrise - dere må lese Niels Chr. Geelmuydens innlegg "Siste dagers heldige". Det er ikke ofte jeg sitter og ler høyt når jeg leser debatt-seksjonen i Aftenposten, men den mannen er kostelig.