Ute av syne, ute av sinn

Politiet i Oslo har mange utfordringer som de opp gjennom årene har forsøkt å løse med vekslende hell. Svært så ofte har det vært lett å være uenig i prioriteringene deres, særlig når det gjelder aksjoner rettet mot de gatenarkomane. De har forsøkt å rydde Plata i en årrekke uten spesielt mye hell. På mandag gjør de et nytt forsøk og denne gangen har de i følge NRK Østlandssendingen (som igjen siterer en artikkel i Dagsavisen..) døpt aksjonen "Ute av syne, ute av sinn".

Hvorfor blogge om det? Dette har vi jo hørt hundre ganger før?

Cluet er hvor de ønsker å flytte miljøet. Å spre det rundt har ikke fungert spesielt godt tidligere, nye samlingssteder har raskt manifestert seg. Denne gangen har politiet bestemt seg på forhånd. De narkomanes nye tilholdssted skal være Eidsvolls Plass, med andre ord på trappa til Stortinget.

Så er spørsmålet: er det politiets oppgave å arrangere denne typen politiske markeringer? Er det riktig å "tvinge" gatenarkomane til å stå på utstilling midt i Oslo sentrum? Ikke det at Plata eller Skippergata er så bortgjemt det heller, men Eidsvolls Plass er tross alt rimelig traffikert..

To ting er i alle fall sikkert: jeg liker denne aksjonen mange hakk bedre enn det mye omtalte "politiviruset". Og en del politikere vil helt sikkert få seg en vekker når de får en gjeng med narkomane plassert på Stortingstrappa.

Når løvet faller kommer bøkene til syne

I alle fall er det slik her i Drammen. Hvert år dukker det opp bøker i trærne litt ut på høsten, i forbindelse med Litteraturuka. Hvert år blir jeg like glad for dem. Og hvert år plukker jeg med meg en - og bare en - bok.

I år blir første år jeg er forberedt på at de kommer. Som regel glemmer jeg alt om litteraturuka fra år til år, men nå har den dukket opp mange nok ganger på rad til at det har begynt å sette seg fast i hodet mitt. Dessuten har jeg fått en påminner denne gangen: jeg var nemlig på biblioteket i går.

Alle andre bloggere som har interesse for litteratur og Drammen har vel skrevet seg ferdig om Drammensbiblioteket for månedsvis siden. Men det har seg slik at jeg er litt treg. Gårsdagens besøk var nemlig (pinlig nok..) mitt aller første det nye biblioteket. Og hvilket bibliotek det har blitt!

Min fem år gamle datter er allerede en dreven bruker, både gjennom barnehagen og sin mor, så hun ga meg en grundig omvisning. Primært i barneavdelingen, riktig nok, og da spesielt i utkledningshjørnet. Bøker er spennende, men prinsessekjoler og vampyrkapper har en magisk tiltrekningskraft på barn. Det svermet med unger der borte, og de koste seg villt alle sammen. En kamerat av meg som kom bort for å møte oss påpekte at det var samme taktikk som McDonald's bruker - lag et lekerom som barna trives i så de får et godt forhold til stedet fra de er små, og dermed kommer tilbake når de er voksne. Forhåpentligvis fungerer det like godt for biblioteket som det gjør for fastfood-kjeden.

Hel-automatisk er det også, både innlevering og låneregistrering var selvbetjent. Noe som appelerer til en teknologifreak som meg, og som forhåpentligvis også gjør at bibliotekarene kan bruke mer av tiden sin på å dele kunnskapen sin med brukerne.

Når jeg først var der skaffet jeg meg selvfølgelig et nytt lånekort, og tok med meg et par bøker. Det viste seg at jeg fortsatt var registrert fra mine yngre dager - og siste lån var i 2004. Det verste er at hvis jeg ikke husker helt feil så var det min daværende kjæreste som brukte kortet mitt den gangen. Det nye biblioteket har blitt såpass flott at jeg satser på at det ikke blir like mange år mellom hver gang jeg bruker det nye kortet. Jeg er litt nyfrelst her jeg sitter!

Det beste er jo at de ikke kun konsenterer seg om de gode gammeldagse bøkene. Jeg så på lydbøker (og de var det ganske mange av!), DVD'er, CD'er, til og med Xbox-spill! For ikke å snakke om arrangementene: høytlesning, forfatterbesøk, akkustiske konserter, foredrag, spillnatt med konkurranser i alt fra Guitar Hero til Fifa 08, filmvisninger, kunstutstillinger.. Ingen har lenger noen unnskyldning for å la være å benytte seg av biblioteket.

Jeg sier bare en ting: løp og kjøp! Eh.. Nei. Løp og lån!

La boligprisene stupe

Det er jo skrevet flerfoldige spaltekilometer om finanskrise og hvordan det påvirker boligmarkedet i det siste. Meglere av alle slag vandrer tilsynelatende rundt med konstant høy puls og frykter for både egne og andres lommebøker. Særlig sine egne, vil jeg tro. Man er jo seg selv nærmest.

Det er jeg også. Så jeg er ikke lei meg i det hele tatt. I alle fall ikke for det varslede fallet i boligpriser. Sånn er det å være førstegangsetablerer. Riktignok er det høyt rentenivå og vanskelig å få lån, men skal vi tro ekspertene vil prisene fortsette å gå ned. Og mannen i gata vil trolig kjenne på nervene lenger enn bankene - dermed er det duket for at sånne som meg kan gjøre et aldri så lite kupp.

La boligprisene stupe, sier nå jeg. Så kan jeg kjøpe når det er lavt og vente rolig til de stiger igjen. Det er det vakre med investeringer - de lønner seg som regel i det lange løp. Man må bare ha tålmodighet. Nå er det ikke tålmodigheten som har gjort at jeg ikke har kjøpt bolig ennå - det er bare det at jeg ikke har kommet så langt. Noen fordeler skal man ha av å være et surre-hode også.

Og apropos finanskrise - dere må lese Niels Chr. Geelmuydens innlegg "Siste dagers heldige". Det er ikke ofte jeg sitter og ler høyt når jeg leser debatt-seksjonen i Aftenposten, men den mannen er kostelig.

Barnehagepyromane?

I går skrev jeg om at tre barnehager hadde brent i området i løpet av natten. I natt har det vært ennå to nye barnehagebranner - en ble totalskadet i Solbergelva mens Øren overlevde for andre natt på rad. Begge startet utvendig. Det vil si at det har vært totalt fem branner i løpet av helgen. Minst tre, sannsynligvis fire og kanskje alle fem er påtent. Tydeligvis nådde ikke budskapet mitt i går ut..

Tente på barnehager

I løpet av natten har det brent i ikke mindre enn tre barnehager i Drammensområdet: Fjell barnehage, Øren andelsbarnehage og Berger barnehage i Svelvik. Heldigvis var det bare den første som ble alvorlig skadet og brant ned til grunnen. Det verste er at de to sistnevnte er påsatt.

Hva får folk til å gjøre sånt? Hvordan tenker de? De tre nevnte barnehagene har til sammen 197 barn. Nesten 200 barn betyr vanligvis nesten 400 foreldre. Foreldre som ikke vil få betalt hvis de må ta seg fri fra jobben for å ta seg av barna sine. I tillegg må vi regne med at det er minst 50 ansatte til sammen. Mer enn 600 mennesker er avhengige av disse tre barnehagene. For ikke å si glade i dem.

Barn får sterke følelser for barnehagen, og en sterk identitetsfølese med den. Jeg tror min egen datter ville vært utrøstelig hvis barnehagen hennes hadde brent ned. I fjor vinter ble juletrelysene på treet deres stjålet, jeg husker godt hvor opprørte barna var bare for det. Hvordan de ville reagert på en brann tør jeg nesten ikke tenke på en gang.

På Øren og i Svelvik har altså noen mennesker bestemt at det kunne være festlig å dynke veggene med bensin og lage årets største bål av barnehagene. Til alt hell mislyktes de begge steder. Jeg håper de som gjorde det blir oppsporet og tatt. Jeg håper de blir straffet knallhardt. Kriminalitet er en uting. Kriminalitet som rammer barn er direkte lavmål.

På Fjell står nå rundt 60 barn og ansatte uten noe sted å gå på mandag. Det sto i artikkelen at kommunen prøver å omplassere dem. Jeg håper de får det til. Uansett er det skikkelig trist.

Hva med Norsk Tipping?

Som Trond Giske tidligere har varslet går regjeringen nå til angrep mot nettpokeren ved å forby betalingstransaksjoner til spill som er ulovlige i Norge. Bakgrunnen er bekymringen for spilleavhengighet.

- Det er her folk kan spille seg fra gård og grunn. Etter at gevinstautomatene ble forbudt er det nå dette som er det store problemet, sier Giske til NRK. Spilleselskapene på sin side er ikke bekymret på langt sikt.

Sprøsmålet er om dette er rette veien å gå? Vil det hindre folk i å spille poker? Vi ser i dag at enormt mange mennesker spiller poker, både på nettet, i private (illegale) pokerklubber, i skolegården. Det finnes en rekke måter å overføre penger over nettet på, det eneste man trenger for å gå rundt dette tiltaket er et mellomledd mellom banken og nettstedet. De fleste som ønsker å spille kommer til å ta seg dette bryet.

Hva med å heller gå veien om Norsk Tipping? Regjeringen ønsker å hindre at spillemidler går ut av landet. Nettpokerspillere ønsker å kunne spille. Gjerne enklest mulig. Norsk Tipping har kontrollrutiner for å avdekke storspillere og hindre at folk spiller langt over evne.

Personlig spiller jeg gjerne hos Norsk Tipping. Da går litt av pengene jeg satser til idrett og kultur og jeg slipper å føle meg halvkriminell. Staten slipper å se spillemidler forsvinne til et multinasjonalt selskap og de får i tillegg muligheten til å stoppe meg hvis jeg skulle prøve å satse over evne. Win-win.

Spille poker kommer jeg til å gjøre uansett. Og det kommer de fleste andre til også.

Ytringsfrihet og nett-debatter

Jeg var nok ikke den eneste fotballinteresserte drammenseren som undret meg når vingen Mattias Andersson valgte å hysje på supporterne i stedet for å juble over sitt første spillemål for sesongen hjemme på Marienlyst på søndag. Etter kampen ville han ikke snakke med media, men i dag publiserte Drammens Tidende et åpent brev fra spilleren der han går til angrep på hets og mobbing i kommentar-feltene knyttet til artikler på DT.no.

Brevet har ført til heftig debatt i kommentar-feltene. Mange synes at Andersson er tøff som står fram og setter søkelys på noe viktig, andre mener han er en pingle som ikke tåler å få litt kjeft.

Selv pleier jeg å la være å lese disse kommentarene, nettopp fordi det aller aller meste som står der er enten usaklig eller uinteressent, eventuelt en kombinasjon av de to. Grunnen til at kommentar-feltene i det hele tatt finnes er åpenbar - friske debatter fører til flere klikk.

Strømsgodsets kaptein Alexander Aas uttaler at han gjerne skulle sett litt strengere sensur for å luke ut det verste rasket, mens ansvarlig redaktør i DT skriver i sin lederartikkel at utspillet går inn i debatten om hvordan ytringsfriheten skal håndteres på nett. Og det er der jeg går fra å være litt oppgitt til å bli irritert.

Hva er ytringsfrihet? I følge Wikipedias artikkel er det en rettighet som innebærer friheten til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene. I de fleste debatter jeg leser og hører blir ytringsfriheten redusert til å kunne si akkurat hva man vil, når man vil - uten å ta hensyn til andre menneskers reaksjoner. Å anonymt lire av seg ufinheter og usakligheter på en nettavis har for meg ingen ting med ytringsfrihet å gjøre. Når folk gang på gang beviser at de ikke klarer å holde seg noenlunde saklige og høflige når de debatterer på internett fortjener de heller ikke muligheten for det.

Hensynet til å la folk flest få sin mening veies opp mot faren for misbruk av ytringsfriheten, skriver redaktør Odde i lederen før han fortsetter: Medienes tradisjonelle rolle som leverandør av strengt redigerte ytringer endres til å være en plattform for fri meningsutveksling. Personlig tror jeg at økt trafikk på sakene som igjen fører til høyere annonseinntekter veier tyngre. Kall en spade for en spade og en markedsføringsstrategi for en markedsføringsstrategi, og slutt å vanne ut et viktig begrep som ytringsfrihet.

Med trusene i behold

Jeg slutter visst aldri å bli overrasket over verden generelt og utøvere av såkalte serviceyrker spesielt. Alle andre skriker om rasisme, men det skal ikke jeg gjøre. Jeg nøyer meg med å skrike om velutviklet idioti og på grensen til skremmende arroganse. Bakgrunnen er en kar fra Asker som nylig ble nektet å reise med Stena Line, tilsynelatende fordi han ikke hadde bagasje med seg. Linjedirektør Stein Wettergren argumenterer med at enhver bør forstå at det er på sin plass med rene underbukser og en tannbørste når man skal på overnattingstur og påpeker at "det er jo ikke toget til Drammen det er snakk om".

Selv tar jeg med meg både undertøy og tannbørste når jeg skal på tur. Tannpasta har jeg en tendens til å glemme, men jeg reiser skjelden alene, så det får jeg som regel låne. Jeg er hjertens enig i at det å ta med seg et skift i aller høyeste grad er naturlig. Dette til tross for at jeg er oppvokst i Drammen (..linjedirektøren kan jo tolkes dithen at drammensere generelt er litt slepphendte med personlig hygiene, i alle fall de av oss som bruker kollektivtransport).

Men det er ikke poenget. Poenget er at Stena Line ikke skriver noe om at det er påkrevet med skift i reisevilkårene sine. Derimot skriver de at de følger Lov om Pakkereiser, men heller ikke der står det noe om at man må ha med seg skift og deodorant på tur. Derimot står det at arrangør plikter å opplyse om reisevilkårene og vesentlige praktiske forhold som har betydning for pakkereisen.

Ingen steder, hverken i loven eller på Stena Line sine sider står det noen ting om at reisearrangøren har lov til å bryte det Stena Line omtaler som en bindende avtale om kjøp og leveranse etter skjønn eller vaktenes innfall. Det er tydeligvis praksis, i og med at linjedirektøren forteller at vaktene "ser an folk" når de skal borde. Men jeg synes det er litt merkelig at det er lov. Og det gjør meg i aller høyeste grad skeptisk til å bestille og betale en reise med Stena Line. Man vet jo ikke hvilke kriterier vaktene går etter når de "ser deg an". Kanskje man blir nektet hvis man har en søleflekk på den ene skoen? Eller mangler slips? Hva hvis man ikke har rukket å vaske håret den morgenen? Kofferten med rent undertøy og tannbørste er i grelleste åttitallskvalitet? Det kan jo tenkes at slikt kan oppfattes som sjenerende?

Jeg vet hva jeg konsekvent ville ha stoppet: linjedirektører. Jeg får printe ut bildet fra artikkelen, så jeg husker hvordan han ser ut hvis jeg en gang havner i den bransjen.

Sikkerhetshull i Gmail

En kjapp oppdatering for å gjøre eventuelle Gmail-brukende lesere oppmerksom på denne artikkelen fra Digi.no: - Stort sikkerhetshull i Gmail.

Artikkelen forteller om at Gmail ofte bruker usikker tilkobling, men beskriver også hvordan du kan bruke 1o sekunder på å tette det.

Vær forsiktig med hva du sier

Jeg har alltid blitt anklaget for å være litt i overkant paranoid når det gjelder internett. Og en del andre ting, for den saks skyld. Men når jeg leser ting jeg har skrevet for noen år siden er jeg ikke alltid like imponert - ydmykhet er ikke alltid ungdommens sterkeste side. Og når jeg leser på VG Nett at Nasjonalbiblioteket lagrer norske blogger på serverne sine, uten samtykke og mulighet for å slette innlegg er jeg glad jeg har vært forsiktig med hva jeg har skrevet under eget navn. Man er ikke alltid enig med seg selv ti år etter.

Siste dag i ferien

Der er ferien slutt. Ubønnhørlig. I morgen er det på med nystrøket skjorte og pensko, og stille frisk og blid på kontoret klokken 08.00. Den siste helga i ferien ble tilbragt på hytta, borte fra kommunikasjonssamfunnet - mobilen gikk tom for batteri allerede fredag ettermiddag og PC'en fikk lov å bli hjemme - herlig.

Dermed gikk helga med til å lese - jeg hater å innrømme det, men Håkon Moslet har gjort en god jobb med TRBNGR - biografien om Norges trolig tøffeste band. Boka er velskrevet, enkelt og greit.

Jeg fikk også dratt med meg en utgave av magasinet Aftenposten Innsikt. Ypperlig, for oss som ikke leser papirutgaven av avisen jevnlig. Ypperlig for Aftenposten også, antakeligvis, i og med at de kan trykke opp gamle artikler en gang i måneden og selge dem en gang til. En løsning alle er fornøyde med, vil jeg tro. Så har jeg fått oppdatert meg både på Obamas syn på illegale innvandrere og konflikten i Sør-Thailand i helgen også.

Men jeg må innrømme jeg er litt skuffet når den eneste tekstmeldingen jeg får inn når jeg får ladet opp og skrudd på telefonen igjen er fra en bekjent som vil låne penger.

Sportsanker på bærtur

TV Drammens sportsanker Richard Jensen har ikke helt dagen da han skal kommentere bildene fra en fotballkamp mellom Crystal Palace og Manchester City. NRK-programmet Lille Lørdag har fått et opptak og udødeliggjør det for hele nasjonen: